De mest bærekraftige idrettsanleggene står allerede

Under Norsk Tippings grasrotscene onsdag 12. august deltok BIAA i programposten "Alle vil ha bærekraftige idrettsanlegg. Hvem vil betale?". Innlegget fra kompetansenettverket snudde spørsmålet: før vi diskuterer hvem som skal betale for nye anlegg, bør vi spørre hvorfor vi så sjelden tar i bruk dem vi allerede har.

Rehabilitering gir raskere klimakutt

Byggsektoren står for om lag 16 prosent av Norges klimagassutslipp og genererer opptil en fjerdedel av alt avfall i landet. Samtidig vokser bygningsmassen bare rundt 0,7 prosent i året — de fleste byggene vi skal bruke i 2050, står allerede.

SINTEF dokumenterte i 2020 at rehabilitering ofte halverer klimagassutslippene sammenlignet med nybygg. En oppfølgingsstudie fra SINTEF og NIKU i 2026, utført på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, bekrefter bildet: i norske eksempelprosjekter kan utslippene fra materialbruk komme ned mot en tredel av nivået ved nybygg.

Tidsperspektivet er like viktig som prosenttallet. Det kan ta flere tiår før et energieffektivt nybygg har kompensert for utslippene fra egen materialproduksjon og bygging. Skal anleggssektoren bidra til klimamålene for 2030 og 2035, er de raskeste kuttene å finne i bygg som allerede står.

Tre eksempler som allerede virker

Norske anlegg viser at transformasjon fungerer i praksis — og at det skjer på svært ulike premisser:

• Trikkestallen i Trondheim er en vognhall fra 1913 som sto tom i ti år. I dag er de 1 540 kvadratmeterne ett av Norges største innendørs skateanlegg, drevet i samspill mellom kommunen og Trondheim Skate Association, til en driftskostnad på 550 000 kroner i året. Bygningens særpreg er bevart.

• StjerneVærste i Fredrikstad er en tidligere Jøtul-lagerhall som Stjernen Ung fikk låne. For i overkant av 650 000 kroner ble 1 800 kvadratmeter fylt med skyteramper, teknikkområde, basketbane, parkouranlegg og brytematte — finansiert av stiftelser, ikke av spillemidler. I helgene kan barna bruke hallen på egenhånd.

• Penguin Arena i Sandefjord er et tilfluktsrom fra 1976 som Jotun uansett måtte oppgradere. I samme grep ble 750 kvadratmeter innredet som fullverdig flerbrukshall for elleve idretter, for 4,7 millioner kroner. Anlegget er fortsatt godkjent tilfluktsrom for 900 personer. Sivilforsvarets egen erfaring er at tilfluktsrom i jevnlig bruk holder seg bedre enn de som står tomme.

Handlingsrommet i loven er større enn mange tror

Plan- og bygningsloven § 31-4 trådte i kraft 1. januar 2023 og gir kommunen adgang til å gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav ved tiltak på eksisterende byggverk, når det vurderes forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. I vurderingen skal kommunen blant annet legge vekt på "fordeler som oppnås med tiltaket".

En tolkningsuttalelse fra Kommunal- og distriktsdepartementet 20. mai 2026 gjør handlingsrommet tydeligere: klima kan vektlegges som en slik fordel, unntakene er ikke begrenset til mindre avvik, og statsforvalteren bør være tilbakeholden med å overprøve kommunens bygningsfaglige vurderinger. Direktoratet for byggkvalitet formulerer det slik at dersom et tiltak gir et bedre resultat enn å la bygget stå som det er, skal kommunen normalt gi unntak.

Utfordringen ligger altså ikke først og fremst i lovverket, men i at bestemmelsen er lite kjent og lite brukt på idrettsanlegg.

Fire barrierer i regelverk og praksis

Den nye anleggsforskriften trådte i kraft 15. juni 2026. Den nevner verken klima, ombruk eller bærekraft som tildelingskriterium — ordningen er nøytral til om et anlegg rives eller transformeres. Rehabilitering er dessuten definert som tiltak som gir "vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving", slik at en ren energi- eller klimaoppgradering av et velfungerende anlegg faller utenfor.

Anlegg må ha vært i bruk i 20 år før det kan søkes rehabiliteringstilskudd, og drift og vedlikehold gis det ikke tilskudd til overhodet. I sum gir dette et system som i praksis belønner forfall framfor forvaltning.

Den fjerde barrieren er usikkerhet. En rapport fra Standard Norge i 2026, finansiert av Statsbygg, viser at 66 prosent av byggenæringen peker på usikkerhet om kvalitet og teknisk egnethet som den største hindringen for ombruk. Når hvert prosjekt må utvikle sine egne løsninger for kartlegging, dokumentasjon og ansvarsfordeling, blir ombruk både dyrere og mer tidkrevende. Det er en nyanse som hører med: transformasjon er ikke automatisk billigere.

Samtidig finnes det en åpning som er kraftig underutnyttet. Anleggsforskriften § 11 første ledd bokstav d gir tilskudd til "kjøp, ombygging og innredning av eksisterende anlegg eller bygg".

Fem grep som ikke krever ny lov

BIAA løftet fem forslag som oppspill til den politiske debatten:

1. En egen tilskuddsordning for transformasjon og ombruk. I Danmark har LOA-fonden og Danmarks Idrætsforbund etablert ordningen "Idrætshaller til tiden". Av 39 søknader ble ti haller valgt ut og får 150 000 danske kroner hver til skisse og prosjektutvikling med ekstern arkitektrådgiver. Tre blir fyrtårnprosjekter med inntil 10 millioner danske kroner til realisering. Det avgjørende er at ordningen finansierer modningen — arbeidet med å finne ut om et bygg i det hele tatt kan brukes.
2. Klima og ombruk inn som kriterium i anleggsforskriften, slik at prosjekter som dokumenterer redusert materialbruk og arealbeslag kan prioriteres.
3. Mykere brukstidskrav og støtte til livsløpsplanlegging, som fjerner insentivet til å la anlegg forfalle før de kvalifiserer til tilskudd.
4. En veileder for § 31-4 og bruksendring anvendt på idrettsanlegg. Et idrettslag skal ikke måtte hyre arkitekt og byggrådgiver for å låne et tomt bygg i fem år.
5. Krav om ombruksvurdering før riving av offentlige anlegg. Spørsmålet "kan dette bygget brukes til noe annet?" bør stilles før spaden settes i jorda.

Veien videre

Behovet er allerede erkjent i idretten selv. Norges idrettsforbunds nasjonale behovskartlegging har "dagens anlegg er ikke egnet til dagens bruk eller krav" som eget sjekkpunkt, og foreslår å øremerke om lag 10 prosent av spillemiddelordningen til et anleggspolitisk program. Det som mangler, er et virkemiddel som treffer transformasjon og ombruk spesifikt.

BIAA arbeider videre med kunnskapsgrunnlaget for rehabilitering og ombruk av idretts- og aktivitetsanlegg, og tar gjerne imot innspill og eksempler fra nettverket.

Innlegget ble holdt på Norsk Tippings grasrotscene under Arendalsuka onsdag 12. august 2026, som oppspill til en politisk debatt om finansiering av bærekraftige idrettsanlegg.

Les også BIAAs innlegg på LinkedIn: Lenke

Kontakt: biaa@ntnu.no

Kilder

• SINTEF og NIKU (2026): Eksisterende bygninger er fortsatt bærekraftige. Utvikling i LCA og sirkulær praksis siden 2020, utført for Klima- og miljødepartementet

• SINTEF, pressemelding 26. januar 2026

• Direktoratet for byggkvalitet: Mer fleksible regler for arbeid på eksisterende bygg, og ordlyden i plan- og bygningsloven § 31-4

• Kommunal- og distriktsdepartementet, tolkningsuttalelse 20. mai 2026, ref. 24/514

• Anleggsforskriften (FOR-2026-06-05-1024) med veiledning fra Kultur- og likestillingsdepartementet

• Standard Norge (2026): Standardisering for ombruk i bygg- og anleggsnæringen, finansiert av Statsbygg

• Norges idrettsforbund: Nasjonal behovskartlegging av idrettsanlegg

• godeidrettsanlegg.no: Trikkestallen skatepark, Penguin Arena, "Idrætshaller til tiden"

• stjernenung.no: StjerneVærste