Visste du at en idrettsplass kan være fullt tilgjengelig, og likevel stenge folk ute?
Ny rampe, brede dører, riktig dekke. På papiret er anlegget i tråd med regelverket. Likevel er det noen som aldri kommer innom. Det er utgangspunktet for arbeidspakken "Flere med" i BIAA. Universell utforming løser bare halve problemet med hvem som faktisk deltar i idrett og aktivitet.
To barrierer, ikke én
Arbeidspakken ledes av Agder fylkeskommune og jobber i to temagrupper. Den ene, Inkluderende design, handler om det fysiske: hvordan anlegg, omgivelser og utstyr kan utformes slik at flere funksjonsnivåer er ivaretatt. Den andre, Deltakelse, handler om noe langt vanskeligere å måle, nemlig følelsen av å høre til. Kultur, normer og forventninger i et idrettsmiljø kan holde folk unna like effektivt som en trapp uten rampe, bare mer usynlig.
Poenget er at disse to barrierene ofte opptrer sammen, uten at noen ser sammenhengen. Et anlegg kan være perfekt tilrettelagt fysisk, men hvis nykommere ikke føler seg velkomne i fellesskapet, hjelper ikke rampen alene. Derfor ser arbeidspakken de to sporene i sammenheng, slik at tiltakene tar hensyn til begge.
Kunnskap før tiltak
Arbeidspakken er nylig startet, og de første møtene er holdt. Før nye tiltak utformes, kartlegges kunnskapen, praksisen og verktøyene som allerede finnes. Det er et bevisst valg: å bygge videre på det som virker, i stedet for å starte fra null.
Sjelden i samme rom
Det som gjør arbeidet interessant, er hvem som sitter rundt bordet. Agder, Vestland og Akershus fylkeskommune, Norges idrettsforbund, Viken idrettskrets, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Friluftsliv, Tverga og Sparebankstiftelsen DNB. Aktører som til vanlig jobber med svært ulike deler av inkluderingsfeltet, fra anleggsutforming til frivillighet og friluftsliv, ser problemstillingen som én helhet, ikke som separate saker.
Rampen er ikke nok
For BIAA-nettverket handler dette om mer enn enkeltanlegg. På sikt skal kunnskapen bli til konkrete verktøy og oppdaterte nasjonale veiledere som kommuner og anleggseiere kan bruke direkte. Målet er ikke bare anlegg som er tilgjengelige på papiret, men steder der folk faktisk føler seg inkludert nok til å komme tilbake.
For fylkeskommuner og anleggseiere som planlegger nye idretts- og aktivitetsarenaer, er dette en påminnelse om at inkludering krever mer enn en sjekkliste for fysisk tilgjengelighet.
Les mer om arbeidspakke 1, "Flere med", for å se hvem som deltar og hva som skal leveres videre i arbeidet.