Visste du at en idrettsplass kan være fullt tilgjengelig, og likevel stenge folk ute?

Ny rampe, brede dører, riktig dekke. På papiret er anlegget i tråd med regelverket. Likevel er det noen som aldri kommer innom. Det er utgangspunktet for arbeidspakken "Flere med" i BIAA. Universell utforming løser bare halve problemet med hvem som faktisk deltar i idrett og aktivitet.

PUBLISERT: 04.09.2026  ·  SIST OPPDATERT: 08.09.2026

To barrierer, ikke én

Arbeidspakken, ledet av Agder fylkeskommune, er delt i to spor som jobber tett sammen. Det ene handler om det fysiske, altså hvordan anlegg, utstyr og regelverk som TEK17 kan utformes slik at flere funksjonsnivåer er ivaretatt. Det andre handler om noe langt vanskeligere å måle, nemlig følelsen av å høre til. Kultur, normer og forventninger i et idrettsmiljø kan holde folk unna like effektivt som en trapp uten rampe, bare mer usynlig.

Poenget er at disse to barrierene ofte opptrer sammen, uten at noen ser sammenhengen. Et anlegg kan være perfekt tilrettelagt fysisk, men hvis nykommere ikke føler seg velkomne inn i fellesskapet, hjelper ikke rampen alene. Derfor har arbeidspakken satt opp faste fellesmøter mellom de to fagmiljøene, rundt to i måneden, nettopp for å fange opp koblingene mellom fysisk og sosial ekskludering før tiltakene utformes.

Sjelden i samme rom

Det som gjør arbeidet interessant, er hvem som sitter rundt bordet. Fylkeskommuner, Norges idrettsforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Friluftsliv, Tverga og Sparebankstiftelsen DNB. Aktører som til vanlig jobber med svært ulike deler av inkluderingsfeltet, fra anleggsutforming til frivillighet og friluftsliv, er satt sammen for å se problemstillingen som én helhet, ikke som separate saker.

Rampen er ikke nok

For BIAA-nettverket handler dette om noe mer enn enkeltanlegg. Kunnskapen som utvikles skal bli til konkrete, kunnskapsbaserte verktøy og oppdaterte nasjonale veiledere som kommuner og anleggseiere kan bruke direkte. Målet er ikke bare anlegg som er tilgjengelig på papiret, men steder der folk faktisk føler seg inkludert nok til å komme tilbake.

For fylkeskommuner og anleggseiere som planlegger nye idretts- og aktivitetsarenaer, er dette et tidlig varsel om at inkludering krever mer enn en sjekkliste for fysisk tilgjengelighet.

Les mer om arbeidspakke 1, "Flere med", for å se hvem som deltar og hva som skal leveres videre i arbeidet.