Visste du at et forskningsprogram skal finne ut om nye møteplasser for ungdom faktisk virker?

Fra kartlegging til dokumentert effekt

Arbeidspakken er BIAAs del av forsknings- og utviklingsprogrammet Lokalsamfunn i bevegelse. Programmet ledes av Norges idrettshøgskole (NIH) i samarbeid med fagmiljøet "Utvikling i kontekst". Det som skiller programmet fra et vanlig kommunalt tiltak, er strukturen. Arbeidet går i tre faser: først kartlegges ungdoms behov, deretter utvikles og testes nye møteplasser og aktivitetstilbud, og til slutt dokumenteres effekten på fysisk, mental og sosial helse.

Det er den siste fasen som gjør programmet uvanlig. Her stopper ikke arbeidet når tiltaket er innført. Det fortsetter etterpå, for å finne ut om tiltakene endrer noe for ungdommene som bor der, ikke bare rett etter oppstart, men på lengre sikt.

Mange kommuner, ulike svar

I juni var datainnsamlingen i gang i 38 kommuner, og ifølge mandatet skal om lag 50–70 kommuner delta i ulike faser. Bredden er ikke tilfeldig. Utfordringene ser forskjellige ut i en by, en utkantkommune og et tettsted. Skal man vite hva som fremmer eller hemmer ungdoms deltakelse, holder det ikke å studere ett sted og anta at svaret gjelder overalt.

Kunnskapen skal også gi vitenskapelige publikasjoner og doktorgradsavhandlinger, slik at erfaringene kan få betydning langt utover kommunene som deltar.

Hvorfor dette betyr noe

For BIAA-nettverket er dette et forsøk på å svare skikkelig på et spørsmål mange stiller: hvordan kan lokalsamfunn best styrke tilhørighet og aktivitet for barn og unge? Svarene skal ikke bare bli forskning. De skal bli en modell andre kommuner kan bruke i arbeidet med oppvekstmiljø, med dokumentasjon i ryggen.

For kommuner som har innført tiltak for ungdom uten å få vite om de virket, er dette et arbeid verdt å følge.

Les mer om arbeidspakke 5, "Lokalsamfunn i bevegelse", og se hvem som deltar og hva som skal leveres videre i arbeidet.